Alltid aktuelt – om jøder, antisemittisme og Holocaust

Av Ingvild Ruhaven, undervisningsleder ved Stiftelsen Arkivet

[PDF: Holocaust 24.1.2014]

Tematikken jøder, antisemittisme og Holocaust er stadig i nyhetsbildet gjennom avisoverskrifter, nettdebatter, kinoplakater og markeringer. Den forestående Holocaustdagen 27. januar er en fin anledning til å undersøke hva som ligger bak dette sterke fokuset i vår samtid, og hvordan det kan forstås.

 «Adgang til Riget»

Vi skriver 2014, og det lenge annonserte grunnlovsjubileet med den omstridte logoen er i gang. I Arendal skal jubileet markeres med en rekke foredrag, utstillinger og festligheter. Det er allment kjent at Grunnloven gjennom paragraf 2 slo fast at «Jesuiter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget». Det er faktisk så kjent at paragrafen omtales som «jødeparagrafen», og ikke som religionsparagrafen, som er mer presist.

For 200 år siden ble jøder nektet adgang til riket, i en tid der jøder opplevde økt frihet og integrering i andre land i Europa. I 1851 ble forbudet opphevet. Noen vesentlig jødisk innvandring til Norge lot likevel vente på seg. Først i perioden rundt 1900 økte den jødiske minoriteten i Norge, og i 1920 talte den 1500. På 1930-tallet slapp rundt 400 jødiske flyktninger fra Nazi-Tyskland inn i Norge, som førte en restriktiv asylpolitikk også etter nazistenes maktovertakelse i 1933. I 1940 lå det totale antallet jøder i Norge på omkring 2100. Antallet var lavt sammenliknet med andre land i Europa. Under andre verdenskrig ble 772 norske jøder deportert, og kun 34 av dem overlevde. Folketellingen i 1946 angir at det etter krigen var i underkant av 600 jøder i Norge.

Jøder i Norge anno 2014

Under den kommende jødiske kulturhelgen i Tvedestrand i mars, skal en av debattene handle om «1814, 2014 og jødane». Men hva med jøder i Norge anno 2014? Gjennom Den kulturelle skolesekken i Vest-Agder har Stiftelsen Arkivet besøkt videregående skoler med opplegget «Jakten etter jødene på Agder». Her undersøkes den ukjente skjebnen til de 25 jødene som hadde tilknytning til Agder under andre verdenskrig (se Thomas Hagens artikkel). Ofte stiller elevene spørsmålet «Hvor mange jøder er det på Sørlandet i dag?». Godt spørsmål. For hvordan definere dette?

Ingen offisiell statistikk registrerer den enkeltes tro eller religiøse tilknytning. I våre dager er det stor interesse for å vite hvor mange muslimer som bor i Norge, og Statistisk sentralbyrå (SSB) beregner dette antallet i forhold til innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra muslimske land. Denne metoden har i seg selv noen åpenbare svakheter, og det er også klart at fremgangsmåten ikke kan benyttes for å angi antall jøder i Norge, når historikken er lengre og når opprinnelsesland heller ikke er så relevant.

Imidlertid har SSB oversikt over medlemmer av tros- og livssynssamfunn som får statstilskudd, og i 2013 talte Det mosaiske trossamfunn 788 medlemmer. Men det er altså trossamfunnet. Hva med jøder i videre forstand, slik Det Mosaiske Trossamfund i Oslo – i tråd med hva elever lærer i skolen – definerer det: «En jøde er en person som er født av en jødisk kvinne eller som har konvertert til jødedommen»? SSB har ingen tall på dette. Det Mosaiske Trossamfund i Oslo informerer selv om at det er 1300 jøder i Norge, hvor ca. 1100 bor i Oslo, ca. 160 i Trondheim, mens resten er spredt rundt i landet. Men akkurat hvordan dette er beregnet vites ikke, og hvor mange jøder det er på Sørlandet er fortsatt uvisst.

Men mer interessant enn tallene er den usikkerheten som kan prege spørsmålsstilleren, og den nøling som kan følge med svaret. Finnes en frykt hos mange ved å bevege seg inn på en etnisk-kulturell definisjon av jøde? Er det en vegring mot å bruke en merkelapp som gjennom historien har blitt så til de grader sterkt misbrukt? Er det en redsel for å signalisere negative holdninger til jøder bare ved å spørre?

«Før bar jeg davidsstjernen med stolthet»

En norsk jøde som nylig har skrevet om holdninger til jøder, er Nikolaj Kahn fra Trondheim – den byen i Norge som i første halvdel av 1900-tallet hadde det nærmeste Norge har kommet et jødisk kvarter, og den byen som fikk sin jødiske befolkning halvert som et resultat av Holocaust. Den 9. november 2013 var det 75 år siden Krystallnatten, som markerte starten på en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsene i Tyskland. I denne anledning trykket Aftenposten Nikolaj Kahns kronikk «Før bar jeg davidsstjernen med stolthet». Her forteller han om sin reise fra å være stolt jødisk ungdom til et voksenliv der han frykter at hans jødedom skal brukes mot ham:

«De siste 10–15 årene har vi som er norske jøder fått oppleve hva antisemittisme kan være. Vi har opplevd skudd mot synagogen i Oslo, molotovcocktail mot synagogen i Trondheim, dødstrusler pr. brev, trusler og angrep på åpen gate og gjenoppblomstring av konspirasjonsteorier.»

De tre siste årene har to større norske undersøkelser kartlagt antisemittisme og holdninger til minoriteter i Norge. I 2011 undersøkte Utdanningsetaten i Oslo kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme blant ungdomsskoleelever i Oslo. Her oppga over halvparten av elevene at de på egen skole har opplevd at jøde har blitt brukt til å beskrive noe negativt og 5 prosent har opplevd at noen har nektet for at jøder ble utryddet under 2. verdenskrig. I 2012 gjennomførte HL-senteret en undersøkelse på oppdrag fra tre departementer om den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter. Den viste at 12,5 prosent av befolkningen har utpregede fordommer mot jøder.

Dieudonné og «la quenelle»

I europeisk sammenheng er dette lite. Et høyaktuelt eksempel er Frankrike. Franske nyhetssaker om antisemittisme når med jevne mellomrom også Norge, senest i forrige uke. Flere norske medier har dekket saken om den franske komikeren Dieudonné M’bala M’bala, som en rekke ganger har blitt dømt for antisemittiske ytringer. Den senere tid har han vitset om gasskamrene og slått et slag for «la quenelle», håndbevegelsen fotballspilleren Nicolas Anelka nylig viste under en fotballkamp og som kritikerne mener er en omvendt nazi-hilsen.

Riktignok har Dieudonné-saken nå først og fremst blitt en debatt om ytringsfrihet og grensene for politikeres inngripen, etter at innenriksminister Manuel Valls i begynnelsen av januar ga lokale myndigheter grønt lys til å nekte Dieudonné å gjennomføre sin kommende forestilling. Men antisemittisme er utbredt i dagens Frankrike. Ifølge nettstedet www.antisemitisme.org var 55 prosent av alle rasistiske voldshandlinger i Frankrike i 2012 rettet mot jøder.

Tre former for antisemittisme

Hva kan være årsaken? I sin kommentar om Dieudonné-saken i forrige nummer av Morgenbladet forklarer journalist Tove Gravdal hvordan sosiologen Michel Wieviorka deler antisemittismen i Frankrike i tre hovedstrømninger: Den første er overlevningen etter jødehatet på 1930-tallet. Den andre er antisemittismen blant franskmenn av arabisk opprinnelse fra 1980-årene, i takt med palestinske intifadaer.

For å stoppe opp litt her: I Norge er det en vanlig antakelse at Israel-Palestina-konflikten har vært med på å skape anti-jødiske holdninger. Dette er også et poeng hos Snorre Valen, «stortingsrepresentant for SV og trondhjemmer», som svarte på Nikolaj Kahns kronikk allerede samme dag som den stod på trykk: «[Jeg og andre som slåss for et fritt Palestina] har et ansvar når grønne Hamas-flagg dukker opp på demonstrasjoner. Når okkupasjonen sidestilles med nazistenes herjinger. Når «jøde» sies der en stats navn skulle vært.» Samtidig viser HL-senterets undersøkelse fra 2012 at sammenhengen mellom antisemittiske og anti-israelske holdninger er «mer kompleks enn en ofte polarisert offentlig debatt iblant vil ha det til».

Men tilbake til Wieviorkas inndeling: Den tredje formen for antisemittisme i Frankrike er den blant svarte franskmenn som blant annet beskylder jødene for å monopolisere lidelse.

Om Holocaust – eksempelet film

Reisen på jakt etter antisemittiske strømninger i Europa kunne fortsatt. Men tilbake til Norge med det siste momentet i kofferten: jødenes lidelseshistorie. Til tross for at antisemittisme har manifestert seg på ulike måter – og gjør det fremdeles, er det Holocaust som er antisemittismens fremste ansikt. Av åpenbare årsaker har Holocaust fått stor plass i den store fortellingen om jødenes historie, om andre verdenskrig, og om folkemord generelt.

Det forskes, det gis ut dagbøker og romaner, det produseres teaterforestillinger om Holocaust. Og det lages filmer. For halvannen uke siden hadde filmen Boktyven (2013) premiere på norske kinoer. Filmen er det siste tilskuddet til fortellingene om Holocaust, men med følgende anmeldelse i tidsskriftet Cinema blir den neppe en klassiker: «Boktyven er en antiseptisk fremstilling av krigen tilpasset et familiepublikum som kan oppleve Holocaust sammen over popcornpakkene og cola på tilbud.» Men andre Holocaust-fortellinger fra filmlerretet, enten de har vært basert på virkelige hendelser eller ei, har nærmest brent seg fast: Schindlers liste (1993), Livet er herlig (1997), Pianisten (2002) og Gutten i den stripete pysjamasen (2008).

Det var faktisk den amerikanske TV-serien Holocaust fra 1978, med Meryl Streep i en av hovedrollene, som bidro til å etablere selve begrepet Holocaust som en benevnelse på folkemordet på jødene under andre verdenskrig. I dag brukes i økende grad ordet Shoah om folkemordet på jødene, mens begrepet Holocaust nå også omfatter nazistenes utryddelsespolitikk og massedrap på andre grupper, som rom (sigøynere), slaviske grupper, utviklingshemmede og homofile.

Å lære om og lære av

I 2005 besluttet FN å innføre en internasjonal minnedag til minne om ofrene for Holocaust, jamfør den vide definisjonen av begrepet. Holocaustdagen markeres den 27. januar. Det var denne datoen i 1945 at sovjetiske tropper nådde frem til konsentrasjonsleiren Auschwitz og befridde fangene som fortsatt befant seg i leiren. Tanken er at man skal minnes fortidens forbrytelser med det siktemål å forhindre dem i fremtiden. I Norge oppfordrer Kunnskapsdepartementet skolene til å markere dagen som et ledd i arbeidet med rasisme og diskriminering.

Målet er med andre ord å lære ikke bare om, men av historien. I den allerede nevnte kronikken stiller Nikolaj Kahn spørsmålet: «Vi har hørt historiene, men har vi lært? Jeg tviler.» Han refererer spesifikt til romdebatten og et ordskifte som han mener bærer preg av dehumanisering av en hel folkegruppe. Dette kjenner vi godt til fra vår egen landsdel, eksemplifisert blant annet med at Facebookgruppa «Få tiggerne vekk fra Kristiansand» har 3590 likes.

I det allerede nevnte svaret sitt tar Snorre Valen opp tråden om det å lære av historien. Han hevder at «når målestokken for rasisme og hat blir folkemordet mot jødene, er det mye en kan slippe unna med. For hvilken urett blekner vel ikke mot Holocaust?». Med andre ord påpeker Valen også utfordringene som ligger i det å gå fra å lære om til å lære av Holocaust; han kaller det «den grusomme ironien i Holocausts etterdønninger».

Aktuelt – dessverre og heldigvis?

Det er året for grunnlovsjubileet, for betraktninger rundt «jødeparagrafen» og jødenes historie i Norge frem til i dag. Det skrives kronikker om en jødisk identitet under press, og overskrifter om antisemittisme, Dieudonné og Anelka. Det kommer ny forskning, nye bøker og filmer om Holocaust, og Holocaustdagen markeres i Norge og verden på mandag. Tematikken er stadig aktuell. Dels er den dessverre aktuell fordi negative holdninger til jøder og andre minoriteter lever i beste velgående. Dels er den heldigvis aktuell fordi historien fortelles og diskuteres – den holdes aktuell.

 

KILDER

Undersøkelser

«Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre
minoriteter» (2012): http://www.hlsenteret.no/publikasjoner/antisemittisme-i-norge

«Kartlegging av kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme. Undersøkelse blant elever (trinn 8-10) i Osloskolen» (2011): http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/article195717-62569.html

Kronikker og nyhetssaker

«Før bar jeg davidsstjernen med stolthet» av Nikolaj Kahn, i Aftenposten 8. november 2013: http://www.aftenposten.no/meninger/For-bar-jeg-davidsstjernen-med-stolthet-7365904.html

«Bær davidsstjernen, Nikolaj» av Snorre Valen, i Aftenposten 9.november 2013: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Bar-davidsstjernen_-Nikolaj-7366787.html

«Frankrikes regjering tok rettsvesenets rolle og stanset en rasistisk forestilling. Kunne det samme skjedd i Norge?» av Tove Gravdal, i Morgenbladet nr. 3/17.-23. januar 2014

Statistikk

http://www.dmt.oslo.no/no/faq/

http://ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/trosamf

http://ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/et-mangfold-av-tro-og-livssyn

Nettsider

www.stiftelsen-arkivet.no

www.fn.no

www.hl-senteret.no

www.holocaustdagen.no

www.antisemitisme.org

https://www.arendal.kommune.no/PageFiles/129257/grunnlovsjubileet2014_program.pdf

Denne artikkelen sto på trykk i Agderposten 24. januar 2014. Annenhver fredag skriver historikere i Agder om en aktuell sak i et historisk lys.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s