Digitalt monument over krigsseilerne

Av Simen Zernichow, prosjektkordinator ved Stiftelsen Arkivet | Publisert i Agderposten 20. november 2015

Bilde 1  Angrep på konvoi på vei til Malta  Foto: Wikimedia Commons

[PDF-versjon av artikkelen slik den sto på trykk i Agderposten: Digitalt-monument-over-krigsseilerne]

Stiftelsen Arkivet og Lillesand sjømannsforening ønsker å hedre krigsseilerne fra andre verdenskrig ved å dokumentere deres historie. Det er 35 000 gode grunner til dette, formidlet gjennom et tilsvarende antall individuelle bidrag til krigsinnsatsen. Mange av disse sjøfolkene følte seg glemt etter andre verdenskrig, men nå skal historien til hver og en av dem løftes frem ved hjelp av moderne teknologi.

Stiftelsen Arkivet, i samarbeid med Lillesand sjømannsforening og med økonomisk støtte fra Samlerhuset Norge AS, har påtatt seg ansvaret for å utarbeide Krigsseilerregisteret. Dette er et nasjonalt, digitalt register over alle norske menn og kvinner som seilte for den norske handelsflåten utenlands, i hjemmeflåten under tysk kontroll, i marinen, for allierte og nøytrale handelsskip, i alliert marine, eller i nøytral fart før Norge ble dratt inn krigen. I tillegg skal også utenlandske sjøfolk som seilte for den norske handelsflåten og i hjemmeflåten registreres. Alle sjøfolkene som registreres vil gjennom Krigsseilerregisteret få en slags hjemmeside. Registeret skal dokumentere krigsseilerne og deres omfattende historie. Nettside for registeret er under utvikling og lanseres 19. januar 2016.

Hvorfor gjør vi dette?

Selv om sjøfolk som gjorde tjeneste i handelsflåtene under andre verdenskrig verken var soldater eller sto under militær kommando, hadde deres arbeid en viktig militær betydning. Som sjøfolk skulle de riktignok gjøre den jobben de alltid hadde gjort, men under langt mer farefulle vilkår, og til dels også med annen motivasjon. Under ledelse av den norske eksil-regjeringen i London, organisert gjennom statsrederiet Norwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship), gjorde de en innsats i det som skulle bli verdens største rederi under krigen. Dets betydning var avgjørende for den allierte krigsinnsatsen.

Sjøfolkenes innsats kostet imidlertid dyrt. Utallige skip ble senket og mange mistet livet. Påkjenningene ved sammenhengende og konstant livsfare ga ofte langvarige ettervirkninger for de som overlevde. Selv om forbausende mange klarte seg bra, slet andre med både fysiske og psykiske skader fra krigstiden. Ved den vanskelige overgangen fra krig til fred opplevde mange sjøfolk å få lite hjelp fra samfunnet.

Kildematerialet

Siden mars 2015 har Stiftelsen Arkivet hatt ansvar for et prosjekt som tar sikte på å digitalisere arkivmateriale om krigsseilerne. Her får vi god hjelp av frivillige fra Oslo sjømannsforening som jobber med tilrettelegging av to «krigsseilerarkiv» på Riksarkivet i Oslo, mens arkivmedarbeidere står for skanningen. Det ene av disse arkivene er nå ferdig digitalisert. Der finner man blant annet sjøfolk fra handelsflåten og marinen, i tillegg til 30 bokser med dokumentasjon på utenlandske sjøfolk på norske skip. Det andre arkivet, kalt «Ex gratia», er det viktigste og mest pålitelige arkivet som finnes på norske krigsseilere som var i den norske handelsflåten. Her er biografiske opplysninger, og informasjon om fartstid og medaljer tildelt sjøfolk. Det er denne essensielle informasjonen vi ønsker å registrere på hver krigsseiler. Stiftelsen Arkivet er de første som får tilgang til Ex gratia-arkivet fra A-Å. Krigsseilerarkivene på Riksarkivet vil danne det viktigste kildegrunnlaget for Krigsseilerregisteret.

Alt må gjøres riktig når vi for første gang skal gå i gang med det tidkrevende og omfattende arbeidet med å lage et nasjonalt krigsseilerregister. Registeret vil ende opp med informasjon om rundt 35 000 sjøfolk som seilte i krigsårene 1939-1945. I noen tilfeller vil dette være første gang slektninger får vite hva som skjedde med deres familiemedlem(mer) under krigen. For flere vil dette være første gangen de kan forholde seg til pålitelig informasjon.

Riksarkivet er i front med digitalisering og tilgjengeliggjøring av kilder på nett. Det er ikke akkurat mangel på arkivmateriale som skriker etter å digitaliseres, og de må gjøre tøffe prioriteringer. Men samtidig mottar Riksarkivet mange henvendelser fra publikum i forbindelse med de omtalte krigsseilerarkivene, blant annet fra slektninger av krigsseilere. Kildene har interesse langt utover målgrupper som historikere og forskere. Både Riksarkivet og Stiftelsen Arkivet ønsker derfor å gjøre informasjonen og dokumentasjonen tilgjengelig for publikum. I denne sammenheng er det kun informasjonen fra arkivene som blir tilgjengelig i registeret, ikke de skannede kildene. Fordi kildene er taushetsbelagte, vil Riksarkivet på sikt gjøre arkivmaterialet tilgjengelig for publikum gjennom en innloggingsløsning i deres nettportal Digitalarkivet.

Byggverk for et digitalt monument

Siden mars 2015 har Stiftelsen Arkivet og Lillesand sjømannsforening samarbeidet om å lage en nettside for Krigsseilerregisteret, utviklet av it-selskapet Bouvet med avdelingskontorer i både Arendal og Kristiansand. Databasen til Krigsseilerregisteret er basert på en lignende database om maritim historie (sjohistorie.no) som Lillesand sjømannsforening har jobbet med i 10-15 år. Det vil bli mulig å anvende nettsiden på alle plattformer, som datamaskin, nettbrett og mobiltelefon. Publikum skal kunne klare å komme i gang «med ett tastetrykk». Dette er gjort mulig ved at nettforsiden fungerer som en slags søkemotor à la Google. Søk på sjøfolk og skip har også muligheter for avansert søk.

Krigsseilerregisteret har fått utviklet en utseendemessig oppdatert nettside, med bred funksjonalitet og mulighet for å registrere utfyllende statistikk om sjøfolkene som kan presenteres i egne temasider. Det viktigste er å kunne legge inn informasjon om sjøfolk på den ene siden med koblinger til mønstringer på skip, medaljer, ekstraordinære hendelser som torpederinger, bilder og pålitelig dokumentasjon som blant annet publikum selv kan innsende for å bidra til å dokumentere krigsseilernes historie. Hver krigsseiler skal som nevnt få en slags hjemmeside, deriblant med unike koblinger til sjøforklaringer fra andre verdenskrig. Sjøforklaringene gir vitnesbyrd om skip som har vært ute for en ekstraordinær hendelse, eksempelvis ved torpederinger, og vi har importert rundt 500 slike forklaringer knyttet til skip i den norske handelsflåten. I registeret kan sjøfolk som mannskap kobles til en aktuell sjøforklaring dersom de var med på slike hendelser.

Håndplukkede frivillige bidragsytere, hovedsakelig fra norske sjømannsforeninger, vil stå for en systematisk registrering av sjøfolk og gjøre informasjonen løpende tilgjengelig for publikum. De som skal stå for registreringen på nettsiden vil få digitalisert arkivmateriale å jobbe med og er dermed ikke bundet geografisk i forhold til arbeidet. Per i dag er det 4700 sjøfolk i Krigsseilerregisteret, så registreringen er i startfasen og vil pågå over flere år.

Som del av Stiftelsen Arkivet sitt mål om å dokumentere krigsseilernes historie, finnes det også tema- og skolesider i Krigsseilerregisteret. I temasider belyses ulike temaer knyttet til krigsseilere som kan være av interesse for allmennheten, men også for historikere og forskere. Skolesider er primært rettet mot lærere i ungdomsskole og videregående. Der vil det publiseres flere nettbaserte undervisningsopplegg med utgangspunkt i krigsseilernes historie og Krigsseilerregisterets nettside. Det er mye en kan lære av krigsseilernes historie og skoleelever vil derfor bli en viktig målgruppe.

Heder i tolvte time

Krigsseilerregisteret skal dokumentere krigsseilernes historie i digital form, og samtidig hedre krigsseilerne for deres innsats under andre verdenskrig. Nettsiden er gratis å bruke, all informasjon er åpen og vil forbli tilgjengelig for ettertiden. Nettsiden er rettet mot det norske folk, historikere, forskere, lærere, slektninger av krigsseilere og lignende. Stiftelsen Arkivet og Lillesand sjømannsforening ber ydmykt om forståelse for at registreringen av sjøfolk fortsatt er i startfasen, men vi gjør vårt beste ut fra de ressursene som er tilgjengelig. Noen vil kanskje mene det er litt sent ute med et krigsseilerregister, men om ikke arbeidet gjøres nå er det mulig at det aldri blir gjort.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s